fredag 7. september 2012

Schipol, Amsterdam. Vi ventar.

Så satt vi her da. Å venta. Berre tolv og ein halv time igjen no. I natt er planen å:
- runde facebook
- runde instagram
- lese ut minst ei bok
- finne det beste offentlege toalettet med minst mulig urin på sete og vegg
- drikke uanstendig mykje cola (Må. Ver. Våken.)
- ikkje bli frastjelt alt eg eig
- ikkje skrive blogginnlegg når eg er overtrøtt (halla bloggeeeen)
- prøve å ikkje døy

Flyturen ned hit gjekk fint, ein og ein halv time kun avbrutt av korte panikkanfall og tankar som "Herregud kva har eg gjort?!" og "for ei lite gjennomtenkt avgjersle!"

Sannheita er jo sjølvsagt at det er svært gjennomtenkt, svært planlagt og at det tross alt har vore målet gjennom heile utdanninga. Men akkurat no er det uroa over kva som ventar som styrer tankane. Men, så ho sei ho mor, ingenting varer evig, heller ikkje panikken. No skrur eg av før eg blir for sentimental. Ja, eg grein når eg sa hadet til mamma. Eg skjemst ikkje!

1 kommentar: